Endret: 2 jul 2017     Opprettet: 30 mar 2017

2017-06 Fibernett, bredbånd og TV

1/6-17 Oppdatering ang installasjon (Rundskriv)

30/6-17 Installasjon "første runde" er avsluttet

Har du ikke fått installert bredbånd/TV bør du kontaktet styret så snart som mulig. 

Se også 

Bredbånd - Fellesavtale

TV - fellesavtale

 

 

Videre bruk av eksisterende nettverk i leiligheter
Dersom man på eget initiativ har lagt opp nettverk i leiligheten basert på standard nettverkskabler (Cat5e, 6 el.l med RJ45) kan dette brukes videre sammen med nytt fiberbasert bredbånd.
Coax kabler benyttes ikke i nytt opplegg, så ekstra kabling man har fått installert av dette blir overflødig.

Litt mer om kablet nettverk, WiFi routere og WiFi mesh system
Det å legge en nettverkskabel er ikke noen stor operasjon så dette kan de fleste ordne selv. Dersom man f.eks har hjemmekontor med stasjonær PC er det hensiktsmessig å benytte kabel fremfor trådløs tilkobling. Det er enkleste måte å få maksimalt ut av opplegget når det gjelder hastighet og stabilitet.

For bærbare PC’er, nettbrett, mobil osv er det nok i praksis trådløst nett som gjelder for de fleste. Bruker en ingen slik enheter på nett har man naturlig nok heller ikke behov for trådløs router.

I trådløse nett er det svært mange faktorer som spiller inn i forhold til hvor godt det fungerer og det er ikke gitt at en kostbar og superavansert router vil fungere vesentlig bedre for deg enn en relativt rimelig variant. Et eksempel kan være om nettbrett eller annet utstyr du benytter maksimalt kan utnytte hastighet på 100Mbps har det begrenset nytte at router tilbyr hastighet opp til 1300Mbps eller høyere.

Noen faktorer som påvirker kvaliteten på ditt trådløse nett:
- ”Forstyrrelse” fra naboenes trådløse nett
- Andre komponenter som benytter samme frekvensbånd eventuelt forstyrrer dette
- Vegger, armeringer, rør og kablinger osv.
- Plassering av router/aksesspunkter
- Nettverkskort, tilgjengelige protokoller osv på det utstyret som kobles til

De av beboerne som er over gjennomsnittet interessert trenger neppe noen råd men om du kun er interessert i at det skal fungere er ingen grunn til å la seg skremme av skogen av tekniske betegnelser. Dersom man kjøper en grei dual band router fra anerkjent produsent som f.eks Asus eller Netgear vil disse normalt fungere helt greit ”ut av boksen”.  Se eksempel i rundskriv.

Mesh system (artikkel fra Tek.no) er blitt relativt enkle å sette opp men det er nok i praksis de færreste som egentlig trenger dette. Unntak da kanskje for leiligheter over to plan der man vil ha best mulig dekning i enhver krok.

Kontakt gjerne styret om du har spørsmål eller trenger råd/tips så skal vi bistå etter beste evne.

"Homeplug" - nett via strømkontaktene
Dersom du ikke ønsker å legge opp utvidet kablet nettverk i leiligheten og WiFi ikke dekker leiligheten optimalt kan det være er alternativ å prøve nettverk via strømkontaktene - "Homeplug system". Generelt fungerer nettverk via strømkontaktene best når punktene ligger på samme kurs, men det kan også fungere mellom kurser. Nå er det slik at Homplug ikke nødvendigvis fungerer godt overalt så vi vil være interesseret i tilbakemeldinger fra beboere som benytter et slik opplegg i sin leilighet.

Litt mer om oppsigelse av individuelle avtaler med Get
Både fellesavtaler og alle individuelle avtaler som beboere har inngått på tjenester fra Get som distribueres via det gamle HFC baserte nettverket vil automatisk være oppsagt fra 1/9-2017. Du må følgelig ikke si opp avtaler du selv har inngått. Men for å unngå å betale unødvendig for ekstratjenester som f.eks økt hastighet i periode frem til 1/9 er det hensiktsmessig at du sier opp så snart det nye bredbånd og TV er installert i din leilighet.
Så vidt vi vet kan de som ønsker å beholde epost-tjeneste fra Get gjøre det, men for å være sikker bør du kontakte Get med spørsmål om dette.

NB! Du er selv ansvarlig for retur til Get av utlevert utstyr fra dem. Ved oppsigelse av avtale skal de gi deg informasjon om hvor du kan levere inn utstyret. De sender også ut returlapper som kan benyttes for postsending. 

 

(Opprinnelig artikkel nedenfor)

Hvorfor nytt fibernett

Gode og kostnadseffektive løsninger som sikrer alle andelseiere tilgang på bredbånd, og tjenester som distribueres via dette, forutsetter en felles infrastruktur i borettslaget.

Vårt gamle Hybrid Fiber Coaxial (HFC) nett har nådd sluttfasen av forventet levetid. Det er umulig å vite når det faktisk bryter sammen, men for så sentral infrastruktur kan en ikke vente på smellen.

Når vi i dag skal bygge et nytt felles nettverk for borettslaget er det fiber som er det naturlige valget.

Forenklet beskrivelse av nytt fibernett


A. Tilkoblingspunkt eksternt* nettverk
B. Fibre til sentralt aksesspunkt.
C. Aksesspunkt inkl. skap, rack, strømforsyning m.m. + bredbåndsleverandørens aktive utstyr.
D. To fiber fra aksesspunkt til hver enkelt leilighet.
E. Koblingspunkt i leilighet, typisk med en terminert fiber i reserve, og en fiber videre til modem
F. Fiber terminert i fibermodem
G Fibermodem

A, B, G og aktivt utstyr i C tilhører bredbåndsleverandøren også etter at bindingstid er utløpt.
C til og med F, med unntak for leverandørens aktive utstyr, overføres vederlagsfritt til borettslaget etter at bindingstid er over.

WiFi routere inngår ikke i leveranse da mange identiske enheter plassert på et begrenset område erfaringsmessig skaper flere problemer enn det løser. Generelt fungerer det bedre når hver enkelt skaffer egen trådløse router basert på sine behov.

* Det er flere aktører som har fibernett under Oslos gater. For vårt borettslag er det tre som ligger nær, Broadnet, Telenor og Get. Av disse er det bare Broadnet som er åpent for alle leverandører av bredbåndstjenester. Kobling til de andre to betyr i praksis permanent leveransemonopol på bredbånd.


Finansiering av nytt fibernett

Vi har valgt å finansiere utbyggingen gjennom en 5-års bindingstid på bredbåndsleveranse.
Det er i praksis en avbetalingsordning der leverandøren finansierer hele utbyggingen. Når bindingstid er over eier borettslaget det lokale nettet. Da står man også fritt til å velge andre leverandører om det skulle være ønskelig.

Alternativet til en slik løsning er at borettslag selv bygger ut og finansierer dette. Dersom utbygging må lånefinansieres er det veldig lite å spare på dette, og i tillegg åpnes det for problemstillinger knyttet til ansvarsforhold dersom noe ikke fungerer.


Tilbudsgrunnlag og noen vurderinger som er gjort i forbindelse med fibernett/bredbånd

Tradisjonelt har borettslag inngått fellesavtale på TV, mens bredbånd har vært behandlet som en tilleggstjeneste. I praksis har leverandørene hatt monopol og prisene har vært deretter.

Når man i dag bygger ut nye nettverk er det bredbånd som er den grunnleggende tjenesten, mens de andre produktene/tjenestene distribueres via dette. Det betyr at kvalitet, hastighet og pris på bredbåndstjeneste er det styret legger hovedvekten på.

Vi gikk bredt ut med tilbudsforespørsel. Blant de som var med i prosessen kan vi nevne Get, Canal Digital (Telenor), Alitbox, OpenNet, HomeNet, NextGenTel og StayOn. Noen falt ut tidlig fordi de ikke engang tok seg bryet å svare på vår henvendelse, mens andre falt ut like tidlig fordi de ikke ønsket å bygge nett slik vi hadde spesifisert.

Noen grunnleggende parametre i tilbudsforespørsel:
- ”ekte” punkt til punkt nettverk
- garanterte hastigheter
- APC slip
- bransjestandard tekniske løsninger, ingen proprietære varianter
- dersom tilbud var basert på ekstern tilknytning som innebar fremtidig monopol ønsket vi prisgarantier som kunne oppveie for dette

Punkt til punkt fiber (P2P) eller Passivt Optisk Nettverk (PON)

Det man sammenlikner P2P med er i praksis er GPON som typisk foretrekkes av de tradisjonelle leverandørene av TV/bredbånd til borettslag. Fordelene med GPON er primært at det er billigere, raskere og enklere bygge. Kombinert med at disse leverandørene generelt ikke garanterer hastighet betyr det potensielt stor innsparing, som dessverre ikke gjenspeiles i priser ut til den enkelte kunde.

P2P koster mer å bygge ut men gir mange åpenbare fordeler til kunden. Noen punkter ”lånt” fra beskrivelser på web her:
- Ingen deling. Mer båndbredde til den enkelte
- Støtter fullt ut hastigheter over 1GB
- Fleksibelt og skalerbart
- Symmetrisk. Lik hastighet på opp og ned
- Enkelt å teste, vedlikeholde/feilsøke. Generelt kortere nedetid ved feil
- Tjenester kan deles og individuelle tilpasninger kan gjøres med egne switcher og routere
- QoS (Quality of Service) og CoS (Class of Service)

Garantert” eller ”opp til” hastighet

Garantert hastighet - er akkurat hva det høres ut som. Er det i avtale garantert hastighet på f.eks 500/500 til alle kunder er leverandøren forpliktet til å dekke nødvendige kostnader for å utvide kapasitet dersom de kommer i en situasjon der de ikke klarer å levere den aktuelle hastigheten.

Opp til (”best effort”) - betyr at leverandør sier at de skal gjøre så godt de kan, men lover ingenting. På mobile nettverk er dette standard fordi det ikke lar seg gjøre å garantere hastighet, men på faste nettverk er det primært en måte å redusere kostnad og risiko for leverandøren.

NB! Det er viktig å understreke at hastighet kun kan garanteres fra fibermodem i leilighet frem til bredbåndsleverandøren. Hastigheter på internett generelt og da spesifikt til din PC, nettbrett, mobil el.l. er det ikke mulig å garantere.


I praksis betyr det neppe så mye om det benyttes UPC eller APC slip men siden APC generelt er best og prisforskjellene er ubetydelige var det greit å spesifisere det sistnevnte

Monopol på leveranse av bredbånd og TV, og effekten av dette på prisnivåer kjenner borettslag generelt veldig godt til. Særlig bredbånd har vært en gullgruve for de tradisjonelle kabelleverandørene i mange år. Det å sikre reell mulighet for å bytte leverandører dersom tjenester ikke holder mål på kvalitet og/eller pris er viktig for oss. Det å spesifisere at det benyttes tekniske løsninger som er bransjestandard er bare en annen side av det å unngå å komme i en ny monopolsituasjon.


Ny fellesavtale bredbånd og effekt på felleskostnader

Utbygging av nytt fibernett finansieres gjennom fellesavtale på bredbånd med Homenet.

Opprinnelig var graving av grøfter for nytt fibernett del av vei prosjekt men siden dette utsettes vil kostnaden flyttes over på fiberprosjekt. Det medfører en justering på 20,- i månedspris for hver enkelt leilighet i bindingsperioden på 5 år.
 
Ny pris per mnd fellesavtale bredbånd 1000/1000*  kr 269,-

På felleskostfaktura vil dagens produkt priset til 49,- fra 1/9-17 økes til 269,-

Her kan det være greit å minne om at 49,- som fremgår på egen linje i faktura gjelder hastighet 5/5. Mer enn 70 % av andelseiere kjøper på individuell basis tilleggshastigheter med pris fra 289,- og oppover. Flertallet vil følgelig få redusert total kostnad for et bredbåndsprodukt som er vesentlig bedre enn de har i dag..

Når bindingstiden er over eier borettslaget det nye fiberbaserte nettverket.

* garantert hastighet 950/950

Utgangspunkt for vurderinger av TV løsninger

Borettslaget har i alle år hatt fellesavtale på TV med Get og dets forgjengere. Det kan være greit å understreke at borettslaget har vært fornøyd med TV produktene til Get.

Get og Canal Digital tilbyr foreløpig ikke IPTV produkter via andres bredbåndsløsninger. Dersom du vil ha deres TV produkt må du ha bredbånd fra dem. Siden de ikke nådde opp i konkurransen på utbygging av fibernett og fellesavtale bredbånd kan vi følgelig heller ikke få TV fra dem

Noen trender i produktutvikling
- IPTV er på full fremmarsj
- Større fleksibilitet i ”TV pakker”, flere egne valg
- Dyre/avanserte ”TV-bokser” erstattes av enklere utgaver som i stor grad styrer grensesnitt.
- Nye tjenester legges inn som del av ”pakken”
- Sømløse overganger mellom direktesendinger, strømming og arkivløsninger
- Utfasing av PVR til fordel for skylagringsmuligheter
- TV overalt, på alle plattformer, til enhver tid

Det er generelt høyt aktivitetsnivå og stor kreativitet. Konkurrentene forholder seg til den samme virkeligheten så i praksis betyr det ikke så veldig mye for oss forbrukere hvem som kommer først med det siste. De øvrige er temmelig raskt på banen med sine egne varianter av det samme. Den som ikke henger med i svingene vil forsvinne.

Individuelle valg eller fellesavtale

TV vaner har endret seg vesentlig og det er ikke lenger like selvsagt at borettslag skal inngå fellesavtale på denne type tjenester. Det finnes i dag fullverdige IPTV løsninger som kan kjøpes på individuell basis forutsatt at man har en god bredbåndstjeneste.

Foreløpig er det imidlertid slik at konkurransen er litt begrenset og prisene på individuelle valg er svært høye sammenliknet med hva man kan oppnå i en fellesavtale. Som eksempel kan det nevnes at det samme produkt som styret har valgt å gå inn for med pris 219,- pr måned ville kostet 449,- per måned som individuelt valg.

Styret har valgt å satse på fellesavtale en gang til men vi vil ikke bli overrasket om dette er siste gang.


Ny Fellesavtale TV og effekt på felleskostnader

Som nevnt på beboermøte den 16/3 har styret valgt å satse på RiksTV denne gang.

Fellesavtale – ”RiksPakken IP” inkludert SMART boks II  kr 219,- pr mnd

På felleskostfaktura vil dagens produkt priset til 150,- fra 1/9-17 økes til 219,-

 

30/3 JAG