Arkitektur

Arkitektene Jan Digerud og Jon Lundberg ønsket å gjenskape bygården og gaterommet fra tidligere tider. I dag er borettslaget et eksempel på postmoderne arkitektur i Norge.

I 1975 vant arkitektene Jan & Jon konkurransen om utforming av boligbebyggelse i Valdresgata, da for arkitektfirmaet F. S. Platou A/S ”med et forslag basert på uortodoks innpassing av ny bebyggelse i det gamle kvartalet. På den knappe tomten, omgitt av eldre gårdsbebyggelse, ble deres utradisjonelle grep en forløsende faktor.” (Store norske leksikon).

Arkitektene Jan & Jon - arkitektene Jan Digerud og Jon Lundberg - omtales som den akademisk anlagte arkitektduoen som brakte postmodernismen til Norge. Jon Lundberg (født 1933) var utdannet arkitekt i Østerrike og arbeidet ved arkitekt Jørn Utzons tegnestue frem til 1964, det vil si under deler av realiseringen av operahuset i Sydney, et oppdrag Utzon vant i 1957. Jan Digerud (født 1938) var utdannet arkitekt i USA og brakte med seg impulser fra amerikanske arkitekter som Louis Kahn og Charles Moore. De to dannet arkitektfirmaet Jan & Jon i 1969, og drev det sammen i 15 år. Begge har også undervist i mange år ved Arkitekthøyskolen i Oslo.

Vinnerforslaget ble betraktet som uvanlig, med få rette vinkler, spesielle trappehus, betong, og fortettet bykonsentrasjon. I boken ”The postmodernists Jan & Jon” skriver Thomas Thiis Evensen at vinnerprosjektet dessverre ikke ble utført helt etter planene, og helt som på arkitektenes tegninger er det heller ikke.

Blokkene i borettslaget er bygget opp av skråstillte grunnmoduler som står fritt eller er koblet sammen i lange kjeder i en gjentagende vinkelform og med særegne balkonger. Mer om dette er å lese i Obosbladet nr.4, 2009 .

De mest postmoderne trekkene vi finner igjen i borettslaget, er vektleggingen av mellomrommene og plassene mellom bygningene. I motsetning til funksjonalismens tanke om at hus skulle tegnes innenfra og ut med like lys- og utsiktsforhold, er det viktige fellesrommet utenfor, med et stort sentralt torv og flere mindre sidetorv og plasser. Portalene ved inngangene til området er også typiske for det postmoderne.

Da professor Jan Digerud var tilbake i 2000 mente han det hadde blitt litt for brunt og grått, og at særlig verandaene og veggene bak burde ha lysere farger, som bedre ville få frem skyggevirkningene fra balkongenes runde former (i år 2000 var balkongfrontene og veggene bak fortsatt brunfargede, red.anm.). Han vil dermed trolig like dagens farger på balkongveggene bedre. Han likte villvinen på veggene og torvet, men synes noe av asfalten burde erstattes av brosten, heller og mer grønt.